En nykommer spør.

(Det følgende er et utdrag fra AA-brosjyren ”44 spørsmål”)

 

 

 Hva er alkoholisme?

Det er mange forskjellige oppfatninger om hva alkoholisme faktisk er.

Den forklaringen som synes å gi mest mening for de fleste AA-medlemmer er at alkoholisme er en sykdom, en progressiv sykdom, som aldri kan bli fullstendig kurert, men som i likhet med andre sykdommer, kan bli stanset i sin utvikling. Viss vi går et skritt videre, så er det mange AA-medlemmer som mener at denne sykdommen innebærer kombinasjonen av en fysisk overfølsomhet for alkohol, pluss en mental besettelse som går ut på å få kontroll over drikkinga, uten hensyn til konsekvensene av drikkinga, og som ikke kan bli stanset bare ved hjelp av viljestyrke.

Det er mange alkoholikere som er ute av stand til å slutte å drikke som ser på seg selv som moralsk svake eller muligens mentalt ubalanserte, før de kommer i kontakt med AA. AA sin oppfatning er at alkoholikere er syke mennesker som kan bli friske viss de vil følge et enkelt program som har vist seg å være vellykka for tusener av menn og kvinner.

Når alkoholismen først er et faktum, er det ikke noe moralsk galt ved å være syk. På dette stadiet er ikke fri vilje til noen hjelp fordi den syke har mistet evnen til å velge når det gjelder å drikke alkohol. Det som er viktig er å godta hvordan sykdommen er og å dra fordeler av den hjelpa som er tilgjengelig. Det må være et ønske om å ”bli frisk” til stede. Erfaringen viser at AA-programmet vil virke for enhver alkoholiker som er oppriktig i sitt forsøk på å slutte å drikke. Det vil vanligvis ikke virke for den mannen eller kvinna som ikke er absolutt sikker på at han eller hun vil slutte.

Hvordan kan jeg finne ut om jeg faktisk er alkoholiker?

Det er bare du som kan avgjøre dette. Mange som nå er med i AA, har tidligere blitt fortalt at de ikke var alkoholikere, at alt de hadde bruk for var mer viljestyrke, en miljøforandring, mer fritid, eller et par nye hobbyer for at tingene skulle ordne seg. De samme menneskene kom til slutt til AA fordi de innerst inne syntes at alkoholen hadde taket på dem og at de var rede til å forsøke hva som helst som ville befri dem fra besettelsen til å drikke.

Noen av disse mennene og kvinnene gikk gjennom forferdelige opplevelser forbundet med alkohol før de ble villige til å innrømme at de ikke tålte alkohol. De ble uten arbeid og bosted, de stjal, de løy, de bedro, og de begikk til og med drap mens de holdt på å drikke. De utnyttet sine arbeidsgivere og skadet familiene sine. De var fullstendig upålitelige med hensyn til forbindelsene med andre mennesker. De kastet bort sine fysiske, mentale og åndelige kvaliteter.

Mange andre med langt mindre tragiske historier har også søkt hjelp i AA. De har aldri vært fengslet eller innlagt på sykehus. Det at de har vært alt for harde på flaska har kanskje ikke blitt lagt merke til av deres nærmeste slektninger eller venner. Men de visste nok om alkoholisme som en progressiv sykdom til at det skremte dem. De ble med i AA før den prisen de måtte betale ble altfor høy.

Det er et ordtak i AA som sier at det ikke finnes noe som heter lite grann alkoholavhengig. Enten er du det, eller så er du ikke. Og bare den enkelte kan fastslå, om seg selv, om alkohol er blitt et uløselig problem eller ikke.

Kan en alkoholiker noensinne drikke ”normalt” igjen?

Så langt som det er mulig å bringe det på det rene, har ingen som har blitt alkoholiker noen gang opphørt å være alkoholiker. Bare det faktum som består i avholdenhet fra alkohol i måneder eller til og med år, har aldri gjort en alkoholiker i stand til å drikke ”normalt” eller som andre. Så snart enkeltmennesket har passert grensa mellom det å drikke mye og den ansvarsløse alkoholavhengige drikkinga, så ser det ut til at det ikke finnes noen vei tilbake. Det er få alkoholikere som med vitende og vilje forsøker å drikke seg inn i problemer, men problemer ser ut til å være de uunngåelige konsekvensene av en alkoholikers alkoholinntak. Etter å ha holdt opp en periode, kan han føle at han er trygg nok til å prøve noen få øl eller et par glass med svak vin. Han kan lure seg selv ved bare å drikke til måltidene. Men det tar ikke lang tid før alkoholikeren er tilbake i det gamle mønsteret med å helle innpå – selv om han kanskje ønsker å begrense seg til måteholden, akseptabel drikking.

Svaret på dette spørsmålet, basert på AA-erfaring, er at viss du er alkoholiker, så vil du aldri bli i stand til å kontrollere drikkinga di i lengre tid. Da står det igjen to mulige veier videre: å la drikkinga di bli verre og verre med alle de ødeleggende resultatene som følger av det, eller å slutte helt og å utvikle et nytt edruelig, gagnlig livsmønster.

Kan ikke et AA-medlem en gang drikke øl?

Det er selvfølgelig, ikke noe som er ”obligatorisk” i AA og ingen kontrollerer medlemmer for å avgjøre om de drikker eller ikke. Svaret på dette spørsmålet er at viss en person er alkoholiker, så kan han ikke ta sjansen på å smake alkohol i noen som helst form. Alkohol er alkohol, enten det forekommer i en martini, en whisky og soda, en Bourbon og vann, et glass sjampanje – eller ei halv øl. For alkoholikeren er en slurk med alkohol i hvilken som helt form sannsynligvis for mye, og tjue drammer ikke nok.

For å være trygg i sin edruskap, må alkoholikeren ganske enkelt avstå fra alkohol, uansett hvilket kvantum, hvilken miksing eller styrkegrad han kanskje trur han kan ha kontroll på.

Det er innlysende at det er få mennesker som blir full av en eller to flasker øl. Alkoholikeren vet det like godt som andre. Han kan til og med overbevise seg selv om at han bare skal drikke to eller tre øl og så slutte med det. Noen ganger kan han faktisk følge opplegget sitt noen dager eller uker. Etter hvert så bestemmer han seg for at siden han drikker, så kan han like godt ta ”ei skikkelig rotbløyte”. Derfor øker han forbruket av øl eller vin. Eller han skifter til brennevin. Og han er tilbake der han startet enda en gang.

Jeg kan holde meg edru ganske lenge mellom fyllekulene, hvordan kan jeg finne ut om jeg trenger AA eller ikke?

De fleste AA-medlemmer vil si at det er på hvilken måte du drikker, ikke hvor ofte, som avgjør om du er alkoholiker eller ikke. Mange alkoholikere kan holde ut uker, måneder og enkelte ganger år mellom ranglene sine. Under sine edrue perioder så skjenker de kanskje ikke alkohol en tanke. Uten mental eller emosjonell anstrengelse, er de i stand til å drikke eller la det være og de foretrekker å la det være.

Så, av en eller annen uforklarlig grunn, eller uten noen grunn i det hele tatt, så setter de i gang med å drikke som gale. De gir blaffen i jobben, familien og andre samfunnsmessige eller sosiale plikter. Drikkeperioden kan vare ei enkelt natt eller den kan fortsette i dager eller uker. Når den er over, så er fylliken vanligvis skrøpelig og fylt av anger, fast bestemt på aldri å la det skje igjen. Men det skjer igjen.

Denne typen av ”periodisk” drikking er forvirrende ikke bare for de som er nærmest fylliken, men for også for den som drikker. Han kan ikke forstå hvordan det henger sammen at han har så liten interesse for alkohol i periodene mellom fyllekulene, eller så liten kontroll over drikkinga når han først har begynt.

Periodedrankeren kan eller kan ikke være alkoholiker. Men viss han ikke lenger kan kontrollere drikkinga og viss periodene mellom ranglene blir kortere og kortere, så er det sannsynlig at tiden er inne for å ta problemet sitt på alvor. Viss han er villig til å innrømme at han er alkoholiker, så har han tatt det første skrittet på veien mot varig edruskap som tusener på tusener av AA-medlemmer nyter godt av.

Andre sier at jeg ikke er alkoholiker. Men drikkinga mi ser ut til å bli verre og verre. Burde jeg bli medlem i AA?

Mange medlemmer av AA ble mens de holdt på å drikke, forsikret av slektninger, venner og leger om at de ikke var alkoholikere. Alkoholikeren selv bidrar vanligvis til problemet ved sin uvilje mot å godta de faktiske forholdene når det gjelder drikkinga si slik den virkelig er. Ved ikke å være fullstendig ærlig, gjør alkoholikeren det vanskelig for legen hans å hjelpe ham. Det er faktisk ganske forbløffende at så mange leger har vært i stand til å gjennomskue de forsøkene på å føre dem bak lyset som er så typisk for alkoholikere, og å stille riktig diagnose.

Det kan ikke bli understreket mange nok ganger at den viktige avgjørelsen – er jeg alkoholiker? – må bli tatt av alkoholikeren selv. Bare han – ikke legen hans, familie eller venner – kan ta den. Og når han tar den avgjørelsen, så er halve kampen om edruskapen vunnet. Viss han overlater det til andre å bestemme for seg, kan han fullstendig unødvendig, forlenge farene og elendigheten som følger med alkoholproblemet.

Vil ikke alle få vite at jeg er alkoholiker viss jeg blir med i AA?

Anonymitet er og har alltid vært grunnleggende i AA-programmet. Etter at de har vært i AA en stund, har de fleste medlemmer ingen spesielle innvendinger viss det blir kjent at de har blitt med i et Fellesskap som gjør dem i stand til å forbli edrue. Bygd på tradisjon så avslører AA-medlemmer aldri medlemskapet deres i Fellesskapet i trykte medier, i radio eller TV eller via noen andre medier. Og ingen har rett til ”å bryte” anonymiteten til et annet medlem.

Dette betyr at nykommeren kan gå til AA med den forsikringen om at ingen av hans nyvunne venner vil bryte fortroligheten som har med hans drikkeproblem å gjøre. De eldre medlemmene i gruppa forstår hvordan nykommeren føler seg. De kan huske sin egen frykt for å bli offentlig kjent med den forferdelige merkelappen ”alkoholiker”.

Etter å ha blitt medlem i AA, så kan nykommeren synes det er litt komisk at han i det heile tatt bekymret seg for at det skulle bli kjent at han hadde sluttet å drikke. Mens han drikker sprer nyhetene om alkoholikerens eskapader seg med betydelig fart. De fleste alkoholikere har på egen hånd gjort seg kjent som fullt utvikla alkoholikere før de kontaktet AA. Drikkinga deres er sannsynligvis, med sjeldne unntak, ikke en velbevart hemmelighet. Under disse omstendighetene ville det virkelig være bemerkelsesverdig viss de gode nyhetene om alkoholikerens vedvarende edruskap ikke også skulle bli kommentert.

Hvordan det nå enn er, så kan ingen som helst avsløring av nykommerens tilknytning til AA gjøres av andre enn nykommeren selv, og selv da bare på en måte som ikke vil skade Fellesskapet.

Kan en person oppnå edruskap ”på egen hånd” ved å lese AA-litteratur?

Noen få mennesker har sluttet å drikke etter å ha lest AA si ”Storbok” som forklarer de grunnleggende prinsippene i rehabiliteringsprogrammet. Men nesten alle de som var i stand til å gjøre dette satte raskt i gang med å finne andre alkoholikere som de kunne dele deres erfaring og edruskap med.

AA-programmet virker best for den enkelte når det er anerkjent og godtatt som et program som også dreier seg om andre mennesker. Gjennom å arbeide med andre alkoholikere i si lokale AA-gruppe, så ser det ut til at alkoholikeren lærer mer om problemet sitt og hvordan han skal fikse det. Han er omgitt av andre som deler opplevelsene i fortida, de problemene som han har nå og håpet han har når det gjelder framtida. Han blir kvitt ensomhetsfølelsen som kan ha vært en viktig faktor i den tvangsmessige drikkinga.

Hvorfor er AA interessert i alkoholikere?

AA-medlemmer har en egeninteresse i å tilby hjelp til andre alkoholikere som ennå ikke har oppnådd edruskap. For det første så vet de ut fra erfaring at denne typen aktivitet, vanligvis omtalt som ”Tolvtetrinnsarbeid”, hjelper dem å forbli edrue. Slik som livet deres nå har blitt har de en stor og bydende interesse av å bevare det slik og det er sannsynlig at påminninger om deres egne tidligere opplevelser med alkohol hjelper dem til å unngå å bli overmodige, noe som kunne føre til et tilbakefall. Uansett hva forklaringen er så har AA-medlemmer som av egen vilje bruker tid og innsats på å hjelpe andre alkoholikere, sjelden problemer med å bevare edruskapen sin.

Den andre grunnen til at AA-medlemmer er ivrige etter å hjelpe alkoholikere, er fordi det gir dem en anledning til å betale tilbake noe av gjelda de har til de som hjalp dem. Det er den eneste måten som det i praksis er mulig for den enkelte å få betalt tilbake det de skylder AA. AA-medlemmet vet at edruskap ikke kan kjøpes og at han ikke automatisk kan gå ut fra at, når han først er blitt edru, så vil denne edruskapen vare lenge. Men det han vet er at en ny måte å leve på uten alkohol er hans uten noen prislapp, viss han oppriktig vil ha den og viss han er villig til å dele den med de som ennå ikke er kommet til AA.

Tradisjonelt så ”rekrutterer” aldri AA medlemmer, bruker aldri press for å få noen til å bli medlem og samler aldri inn penger fra utenforstående.

Hva er Anonyme Alkoholikere?

Det er i praksis to måter å beskrive AA på. Den første er den kjente beskrivelsen av formål og målsettinger:

Anonyme Alkoholikere er et fellesskap av menn og kvinner som deler sine erfaringer, styrke og håp med hverandre slik at de kan løse et felles problem og hjelpe andre til å bli friske fra alkoholisme.

Det eneste kravet for medlemskap er et ønske om å slutte å drikke. Det er ingen avgifter eller kontingenter knyttet til AA-medlemskap. Vi er selvhjulpne ved hjelp av våre egne bidrag.

AA er ikke tilsluttet noen sekt, trosretning, politikk, organisasjon eller institusjon, ønsker ikke å involvere seg i noen som helst debatt, går verken god for eller imot noen som helst saker.

Vårt hovedformål er å forbli edrue og å hjelpe andre alkoholikere til å oppnå edruskap.

Det ”felles problem” er alkoholisme. Menn og kvinner som betrakter seg selv som AA-medlemmer er, og vil alltid bli, alkoholikere. De har endelig godtatt at de ikke lenger er i stand til å bruke alkohol i noen som helst utgave. De avstår nå fra den fullstendig. Det som er viktig er at de ikke forsøker å ta fatt i problemet på egen hånd. De legger problemet åpent fram sammen med andre alkoholikere. Denne delingen av ”erfaring, styrke og håp” ser ut til å være hovedelementet som gjør det mulig for dem å leve uten alkohol og, i de fleste tilfeller, til og med uten å ha lyst til å drikke.

Den andre måten å beskrive Anonyme Alkoholikere på er gjengi hovedelementene i Fellesskapets struktur. Tallmessig består AA av mer enn 2 200 000 menn og kvinner i USA, Canada og om lag 180 andre land.

Disse mennene og kvinnene møtes i lokale grupper med medlemstall som varierer fra en håndfull eksfylliker noen steder til mange hundre i større samfunn.

I de tett befolkede storbyområdene kan det være massevis av lokalgrupper som alle holder sine egne faste møter. Mange AA-møter er åpne for folk flest. Noen grupper holder også lukkede møter der medlemmene blir oppmuntret til å drøfte problemer som ikke kan bli fullt ut forstått av ikke-alkoholikere.

De lokale gruppene er kjernen i AA-fellesskapet. De åpne møtene ønsker alkoholikere og familiene deres velkommen i en atmosfære av vennlighet og hjelpsomhet. Det er nå mer enn 97,000 grupper i verden, inkludert hundrevis av grupper i sjukehus, fengsler og andre institusjoner.

Hvordan startet AA?

Anonyme Alkoholikere kom til verden i Akron i 1935 da en mann fra New York som var der i forretningsøyemed og som for første gang på årevis hadde greid å bevare edruskapen, bevisst søkte etter en annen alkoholiker. I løpet av de få månedene han hadde vært edru hadde mannen fra New York merket seg at hans trang til å drikke blei mindre når han forsøkte å hjelpe andre fylliker til å bli edrue. I Akron blei han ledet til en lokal lege som hadde et drikkeproblem. Gjennom å arbeide sammen fant forretningsmannen og legen ut at evnen deres til å forbli edrue så ut til å være nøye forbundet med hvor mye hjelp og oppmuntring de var i stand til å gi andre alkoholikere.

I fire år vokste den nye bevegelsen som var uten navn og noen som helst organisering eller litteratur som handlet om den, på en langsom måte. Grupper blei opprettet i Akron, New York, Cleveland og noen få andre steder.

Gjennom utgivelsen av boka ”Anonyme Alkoholikere” i 1939, den boka som Fellesskapet har tatt navnet sitt fra, og som et resultat av hjelpa fra en god del venner som ikke var alkoholikere, så begynte Fellesskapet å tiltrekke seg nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

Et Servicekontor blei åpnet i New York City for å håndtere de tusener på tusener av forespørsler om informasjon og litteraturbestillinger som strømmet inn hvert år.

Er det noen regler i AA?

Fraværet av regler, reglementer eller ”dette må du” er en av de enestående karakteristikkene til AA som ei gruppe lokalt og som er verdensomspennende fellesskap. Det finnes ingen vedtekter som sier at et medlem må delta på et bestemt antall møter i løpet av en gitt periode.

Forståelig nok så har de fleste grupper en uskreven tradisjon for at en som fremdeles drikker og som gjør så mye støy av seg at det forstyrrer møtet, kan bli bedt om å forlate lokalet. Den samme personen vil bli ønsket velkommen tilbake når som helst som det er sannsynlig at han ikke vil forstyrre møtet. I mellomtida vil medlemmer av gruppa gjøre sitt beste for å hjelpe ham til å bli edru viss han for alvor ønsker å slutte å drikke.

Hva koster medlemskap i AA?

Medlemskap i AA innebærer ikke noen som helst økonomiske forpliktelser. AA-programmet for å gjenvinne helsa er tilgjengelig for alle som har et ønske om å slutte å drikke, om så han eller hun er blakk som ei kirkerotte eller har en millionformue.

De fleste lokale gruppene ”sender hatten rundt” på møtene for å dekke utgiftene til å leie et møtelokale og andre møteutgifter slik som forfriskninger som kan bli servert. I et stort flertall av gruppene blir en del av pengene som kommer inn sendt videre som et frivillig bidrag til AAs nasjonale og internasjonale tjenester. Disse gruppebidragene blir brukt utelukkende til tjenester som er opprettet for å hjelpe nye og etablerte grupper og for å spre budskapet om AAs program for å bli frisk til de som fremdeles ikke vet at det finnes.

Det som er viktig å merke seg er at medlemskap i AA på ingen måte er avhengig av økonomisk støtte til Fellesskapet. Mange AA-grupper har faktisk satt opp klare begrensninger for hva et medlem kan bidra med. AA er fullstendig selvhjulpen økonomisk og ingen bidrag fra utsida blir tatt i mot.

Hvem leder AA?

AA har ingen styremedlemmer eller direktør som utøver makt eller myndighet over Fellesskapet. Det finnes ikke noen ”regjering” i AA. Men det er innlysende at til og med i en uformell organisasjon må bestemte oppgaver bli utført. I den lokale gruppa, for eksempel, må noen sørge for et passende møtelokale, møter må bli planlagt og satt på programmet, forberedelser må gjøres med hensyn til serveringen av forfriskninger som bidrar så mye til det uformelle kameratskapet som finnes på AA-samlinger. Mange grupper ser også på det som klokt å ha noen som er ansvarlig for å holde seg oppdatert når det gjelder den nasjonale og internasjonale utviklingen til AA.

Når ei lokal gruppe er nystartet, kan selvutnevnte medlemmer ta over ansvaret for disse oppgavene i det de uformelt opptrer som gruppas tjenere. Men så snart som mulig blir ansvaret for dette, som resultat av et valg, overdratt til andre i gruppa for en tidsavgrenset tjenesteperiode. Ei typisk AA-gruppe kan ha en sekretær, en programkomité, en bevertningskomité, en kasserer og en tjenesterepresentant for gruppa som representerer gruppa på distrikts- og regionsmøter. Nykommere som har en rimelig edruskapsperiode bak seg, blir oppfordret til å ta del i gruppetjenestene.

På nasjonalt og internasjonalt nivå er det også bestemte oppgaver som må utføres. Litteratur må skrives, trykkes og distribueres til grupper og enkeltmedlemmer som ber om det. Henvendelser fra både nye og etablerte grupper må besvares. Forespørsler fra enkeltpersoner om informasjon om AA og om programmet for å bli frisk fra alkoholisme må dekkes. Hjelp og informasjon må bli gitt til leger, medlemmer av presteskapet, forretningsfolk og ledere for institusjoner. Sunne forbindelser til offentligheten må opprettes og bli vedlikeholdt når det gjelder å ta seg av forholdet til presse, radio, fjernsyn, filmer og andre medier.

For å legge forholdene til rette for en sunn vekst av AA opprettet noen av de første medlemmene sammen med venner som ikke var alkoholikere, et ansvarlig styre – nå kjent som Anonyme Alkoholikeres Tjenesteråd. Dette styret tjener som AAs vaktmestre i forhold til AAs tradisjoner og altomfattende tjenester og det tar ansvaret for tjenestestandardene på AAs Servicekontor.

Forbindelsen mellom de mer enn 170 AA-gruppene i Norge og Tjenesterådet er AAs Servicekonferanse. Konferansen som består av om lag tjuefem delegater, i Norge kalt Distriktsrepresentanter, møter sammen med medlemmene av Rådet og de som arbeider på Servicekontoret ei helg hvert år. Konferansen er utelukkende et rådgivende tjenesteorgan. Den har ingen myndighet til å regulere eller styre Fellesskapet.

På grunn av dette er svaret på ”Hvem leder AA?” at Fellesskapet er en enestående demokratisk bevegelse, som ikke har noe sentralstyre og bare et minimum av formell organisasjon.

Er AA en religiøs organisasjon?

AA er ikke en religiøs organisasjon. Det kreves ingen bestemt religiøs overbevisning som betingelse for medlemskap. Selv om det har blitt støttet og anerkjent av mange religiøse ledere, så er det ikke bundet til noen organisasjon eller sekt. Medlemmene i AA består av katolikker, protestanter, jøder og til og med et lite antall av dem som fremdeles ser på seg selv som ateister eller agnostikere.

AA-programmet for å bli frisk fra alkoholisme er utvilsomt bygd på det å akseptere noen bestemte åndelige verdier. Enkeltmedlemmet er fritt til å tolke disse verdiene som han eller hun selv oppfatter dem, eller til ikke å mene noe om dem i det heile tatt, viss de foretrekker det.

Før han kom til AA hadde gjennomsnittsalkoholikeren allerede innrømt at han ikke kunne kontrollere drikkinga si. Alkohol hadde, for ham, blitt godtatt å være noe som var sterkere enn ham selv, og den hadde blitt akseptert uttrykt på denne måten. AA foreslår at alkoholikeren, for å oppnå og vedlikeholde edruskapen, er nødt til å akseptere og å være avhengig av ei annen Makt som han erkjenner er sterkere enn han selv. Noen alkoholikere velger å se på AA-gruppa som den Makta som er sterkere enn dem slev, mens andre velger å godta heilt andre forestillinger om denne Makta. Men de fleste AA-medlemmene tar godtar denne forestillingen om Gud, slik som Han kan bli forstått av den enkelte selv.

Noen alkoholikere har, når de kommer til AA, bestemte innvendinger mot det å akseptere noen som helst forestilling om ei Makt sterkere enn dem selv. Erfaring viser at de, viss de opprettholder en fordomsfri holdning til emnet og fortsetter å gå på AA-møter, sannsynligvis ikke vil ha for store vansker med å finne en akseptabel løsning på dette utpreget personlige problemet.

Er AA en avholdsbevegelse?

Nei. AA har ikke noe med avholdsbevegelsen å gjøre. AA ”går verken god for eller bekjemper noen saker”. Denne setningen som står i den allment godtatte formuleringen av Fellesskapets formål, gjelder naturligvis de spørsmålene som har med de såkalte avholdsbevegelsene å gjøre. Så snart som alkoholikeren har blitt edru og forsøker å følge AAs helseprogram, så kan holdninga hans overfor alkohol bli sammenlignet med holdninga til den som er allergisk overfor gresspollen har, når det gjelder prestekrager.

Selv om mange AA-medlemmer er klare over at alkohol kan være OK for de fleste menneskene, så vet de at den er gift for dem. Gjennomsnittsmedlemmet i AA har ikke noe ønske om å frarøve noen mennesker noe som, når det blir brukt på en passende måte, er en kilde til velbehag. Han innser bare at han personlig ikke kan bruke akkurat den dagligvaren.

Hvordan bli med i AA?

Ingen ”blir med i” AA i den vanlige betydningen av uttrykket. Det er ikke noen søknad om medlemskap som må fylles ut. (Det er faktisk mange grupper som ikke en gang har oversikt over hvem som er medlem i gruppa) Det er ikke noen innmeldingsgebyrer, ingen medlemskontingenter, ingen betingelser som må oppfylles.

De fleste mennesker blir en del av AA ganske enkelt ved å delta på møter i ei bestemt, lokal gruppe. Den måten de er blitt kjent med AA på kan ha skjedd på en av flere mulige måter. Etter å ha kommet til det stadiet i drikkinga si hvor de for alvor ønsker å slutte, så kan de ha kommet i kontakt med et medlem av ei lokal gruppe. Mange grupper har telefonnummeret sitt i telefonkatalogen. Adressene til andre er tilgjengelig ved å ringe til den landsdekkende opplysningstelefonen 911 77 770.

Andre kan ha blitt vist veien til ei lokal AA-gruppe av en venn, slektning, lege eller åndelig veileder.

Vanligvis har en nykommer i AA mulighet til å snakke med en eller fleire medlemmer av gruppa før han deltar på sitt første møte. Han får anledning til å lære hvordan AA har hjulpet disse menneskene. Han får høre fakta om alkoholisme og om AA som hjelper ham til å bestemme seg for om han for alvor er klar for å slutte å drikke eller ikke. Det eneste kravet til medlemskap er et ønske om å slutte å drikke.

AA legger ikke noe press på noen om at de skal forbli medlem. Viss nykommeren etter å ha deltatt på fleire møter, kommer fram til at AA ikke er noe for ham, så vil ingen legge press på ham for at han skal forbli medlem. Det kan hende han får et forslag om å beholde ”et åpent sinn” når det gjelder AA, men ingen i AA vil forsøke å ta noen beslutning for ham. Alkoholikeren selv er den eneste som kan avgjøre om han trenger Anonyme Alkoholikere eller ikke.

Hva er et åpent møte?

Et åpent møte i AA er et gruppemøte som hvem som helst i lokalsamfunnet kan delta på, alkoholiker eller ikke-alkoholiker. Den eneste forpliktelsen er ikke å avsløre navnene på AA-medlemmer overfor noen som ikke var til stede på møtet.

Et typisk åpent møte har vanligvis en leder og andre talere. Lederen åpner og avslutter møtet og introduserer hver taler. Det er svært sjeldent at talerne på et åpent møte ikke er AA-medlemmer. Hver av dem kan gjenfortelle noen av sine drikkeerfaringer som førte til at de blei med i AA. Eller han kan framføre sin forståelse av helseprogrammet og minne om hva edruskapen hans har betydd for ham. Alle oppfatninger som kommer til uttrykk er fullt og heilt personlige, da ingen i AA noen gang snakker på vegne av andre enn seg selv.

De fleste åpne møter inneholder en del for sosialt samvær der det blir servert noe å bite i.

Hva er et lukket møte?

Et lukket møte er bare åpent for medlemmer av den lokale AA-gruppa, eller medlemmer av andre grupper som kommer på besøk. Formålet med de lukkede møtene er å gi medlemmer en anledning til drøfte bestemte sider av alkoholproblemet deres som best kan bli forstått av andre alkoholikere.

Disse møtene blir vanligvis gjennomført på den mest uformelle måten og alle medlemmer blir oppmuntret til å delta i drøftelsen. De lukkede møtene er spesielt verdifulle for nykommeren fordi de gir ham en anledning til å stille spørsmål om ting som plager ham og nyte godt av erfaringen som ”eldre” medlemmer har når det gjelder helseprogrammet.

Kan jeg ta med meg familie og venner til et AA-møte?

De fleste steder er alle og enhver som er interesserte i AA, om de er medlemmer eller ikke, velkommen på åpne møter holdt av AA-grupper. Nykommere blir spesielt oppmuntret til å ta med seg ektefelle eller venner til disse møtene, fordi deres forståelse av rehabiliteringsprogrammet kan være en viktig faktor i det å hjelpe alkoholikeren til å oppnå edruskap. Mange ektefeller deltar like ofte som alkoholikeren de er gift med på de åpne møtene og tar aktivt del i de sosiale aktivitetene den lokale gruppa arrangerer.

Hvordan skal jeg bli i stand til å finne tid til AA-møter, arbeid med andre alkoholikere og andre AA-aktiviteter?

Den som er ny i AA, som mens han holdt på med å drikke på en eller annen måte greide å gjøre det med å ha tid til noe uten betydning, når det var alkohol som skulle drikkes, blir noen ganger forskrekka når han får vite at også edruskap vil kreve noe av hans tid. Viss han er en typisk alkoholiker vil han ønske å ta igjen ”den tapte tida” raskt. Han ønsker å være arbeidsom på jobben. Han vil ta del i gledene som følger med familielivet, det som han så lenge forsømte. Han kan til og med ha hastverk med å vie seg til saker som har med kirka og det offentlige livet å gjøre. Hva skal jeg ellers med edruskap, kan han spørre, annet enn å leve et fullverdig, normalt liv, og nyte store biter av det samtidig?

Men AA er ikke noe som kan tas som en pille. Det minner ham om at erfaringen til de som har lykkes i rehabiliteringsprogrammet er verd å tenke over. Nesten uten unntak er de mennene og kvinnene som finner edruskapen sin mest tilfredsstillende, de som går regelmessig på møter, som aldri nøler med å arbeide med andre alkoholikere som søker hjelp, og som har større interesse for de andre aktivitetene i gruppa enn litt deltakelse nå og da. De er menn og kvinner som virkelighetsnært og ærlig husker de formålsløse timene som de tilbrakte i barene, dagene de skoftet jobben, den svekka effektiviteten og den angeren som fulgte med bakrusen dagen derpå.

Satt opp i mot slike minner som disse så utgjør de få timene som blir brukt til å støtte opp under og styrke edruskapen deres i sannhet en svært lav pris å betale.

Hva er de Tolv trinnene?

De Tolv trinnene er kjernen i AA-programmet som brukes av den enkelte for å bli frisk fra alkoholisme. De blir presentert bare som forslag, basert på erfaringen med å prøve seg fram, som de første AA-medlemmene gjorde. De beskriver den innstillingen og den aktiviteten som disse første medlemmene mente var viktig for å hjelpe dem til å oppnå edruskap. Det å akseptere de Tolv trinnene er ikke på noen måte obligatorisk.

Men erfaring viser at medlemmer som gjør et alvorlig forsøk på å følge disse trinnene og ta dem i bruk i dagliglivet, ser ut til å få langt mer ut av AA enn de medlemmene gjør, som bare ser ut til å bruke Trinnene av og til. Det er blitt sagt at det i praksis er umulig å følge alle Trinnene bokstavelig, dag inn og dag ut. Selv om dette kan være sant i den betydningen at de Tolv trinnene står for en måte å forholde seg til livet på som er fullstendig ny for de fleste alkoholikere, så mener mange AA-medlemmer at Trinnene, ut fra erfaring, er en nødvendighet viss de skal bevare edruskapen.

Hva er de Tolv tradisjonene?

De Tolv tradisjonene til AA er foreslåtte prinsipper for å sikre at de tusener av grupper som utgjør Fellesskapet, overlever og vokser. De er basert på erfaringen til gruppene gjennom de kritiske, første årene til Fellesskapet.

Tradisjonene er viktige for både oldtimere og nykommere som påminninger om det sanne fundamentet til AA som et fellesskap av menn og kvinner som har til hovedoppgave å bevare sin egen edruskap og å hjelpe andre til å oppnå edruskap.